Handel før Østfoldhallen

I året 1865 begynte en ny tid på nedre Rolvsøy. Da kom driften ved Evje teglverk i gang. I rask rekkefølge reistes nye verk og sagbruk langs elvebredden. Der hvor de få bondefamiliene hadde rådd grunnen alene, bygdes industrianlegg og boliger. Arbeidere strømmet til, og befolkningsøkningen var formidabel.

Bøndene produserte stort sett sitt daglige brød. Kolonialvarer som sukker, kaffe og tobakk ble kjøpt når de hadde noe å gjøre i Fredrikstad. Kvinnene spant, vevde, sydde og strikket. Omreisende skreddere og skomakere utførte ofte sitt arbeid på gårdene.
Med industrialiseringen oppsto nye behov og muligheter. Arbeiderne produserte ikke for eget forbruk. De kunne skaffe seg fornødenheter ved hjelp av penger. Arbeidsdagene var lange, så behovet for forretninger lokalt meldte seg raskt.

En mann som grep tak i de nye mulighetene var bondesønnen Severin Olsen (f. 1854) på Evje. Severin hadde forretningssansen i blodet. Hans morfar var den driftige bonden, haugianeren og eidsvolds- og stortingsmannen John Hansen Sørbrøden. Severin opprettet landhandleri nederst i Ravneveien, i nr. 33. Butikken lå strategisk til. Det var kort vei til Glomma hvor varene ble bragt til brygga med “Trippen“ fra Sellebakk eller “Trafik“ fra Fredrikstad. Husmødre i nabolaget og arbeidere ved verkene hadde kort vei til butikken. Der kunne de kjøpe alt, fra parafin til lampene og spiker og maling, til kjøkkenutstyr, matvarer, tobakk og sysaker. Ved Fredrikstad museum finnes en protokoll fra 1885 som forteller om vareutvalget og kundenes handel “på krita”. Butikken fylte et behov. Den ga også arbeidsplasser. Barna Anna (f. 1882) og sønnen Aimar (f. 1884) ble butikkbetjenter.

Anna giftet seg med Adolf Ramberg. Ekteparet bosatte seg på “Ramberghausen” og forsatte forretningsdriften under navnet “Severin Olsens etterfølger“. Det er ikke avklart hvem som bygde familieboligen.

Severin Olsen var ikke den eneste som så muligheter i handel. I Ravneveien lå virksomhetene på rekke og rad. Svensken Johan Rodin (f. 1854) hadde forretning i Ravneveien 29. Nærmeste nabo, Hanna Kristiansen i nr. 27, drev handel i uthuset. Til overmål hadde også Alette Andersen i nr. 25 butikk. Her ble handelen etter en tid flyttet fra et uthus til et tilbygg til boligen. Konkurrentene til Severin Olsen hadde mindre vareutvalg. I min barndom på 1930-tallet var det spennende å gå til Alette. Der fantes brus, kaker og slikkerier. De to andre småbutikkene var for lengst borte.

Mange husker fortsatt butikken til Ruth Olsen i Svaneveien 44. Hun hadde et større vareutvalg og solgte også tobakk og øl. Åpningstiden var fleksibel. Når det ikke var kunder tilstede oppholdt hun seg i boligen. Kundene meldte sin ankomst ved å rope “RUTH”! Selve butikken lå i et slags uthus dekorert med reklameskilt. Bygningen eksisterer fortsatt.

Brødrene Arthur og Thorleif Marthinsen hadde kiosker i forbindelse med fotballklubben; Thorleif utenfor mot veien og Arthur inne på området. De solgte søtsaker og leskedrikker. I 1947 fikk Arthur og John Bjørke rivningsmaterialer på Lisleby travbane og bygde kiosk i Strandveien. Etter en fem års tid trakk John seg ut av foretaket mens Arthur fortsatte til han var over 70 år. Vareutvalget besto av sjokolade, is og brus. Kiosken ble et samlingspunkt. Der fantes juke box med myntinnkast og et lite rom hvor kundene kunne samles om sjakk og andre spill.

På 1930-tallet var teglverksepoken på det nærmeste over. Nye virksomheter og bedre kommunikasjoner trakk bebyggelsen fra elven mot jernbanen og Rolvsøyveien. Rambergfamilien fulgte utviklingen og bygde ny bolig med butikklokaler i Svaneveien 36. Annas sønn Roald overtok i sin tid sammen med hustruen Margit. Da bygdas første “kjøpesenter” Råbekkhallen overtok lokalene til det nedlagte Østfold Potteri var Rambergs forretnings dager talte. I 1974 var det kroken på døra.

Opphavrett: Birgit Kristine Holmen, Rolvsøy

Vist 177 ganger.
Annonse